Politikk handler om prioriteringer og fordeling av ressurser, og det vil alltid være tapere og vinnere, det må vi som samfunn akseptere – selv om det er vanskelig. Ser man på ressursene som er fordelt til høyere utdanning er det ikke stort sektoren blir avspist med. Det er riktig nok ingen nedgang, men det er heller ingen fremgang. Det kan virke som at regjeringen syns høyere utdanning har blitt kjedelig, og har valgt å ikke prioritere det. Det er en ærlig sak, men da må man også være åpne på det. Regjeringens prioriteringer må komme bedre frem, og vi må kunne forvente en forklaring på hvorfor høyere utdanning ikke blir prioritert av SV, Ap og Sp. Opposisjonen på Stortinget har valgt å satse på utdanning i sine alternative statsbudsjett. Jeg har vanskelig for å tro at regjeringen ikke skal finne rom for dette, om det skulle vært ønskelig.
Skal man tro på meningsmålingene henger regjeringens flertall på Stortinget i en tynn tråd. Ikke det at jeg er noe geni på valgkamp, men sunn fornuft tilsier at hvis de vil vinne valget og fortsette å styre landet, så må de gjøre ting annerledes. Man må kunne se en reell forskjell fra da de entret maktens korridorer, og det merker ikke studentene stort til i dag.
Det er lett å måle regjeringens innsats for studentvelferd, og den har i stor grad vært laber, med unntak av videreføringen av studentboligsatsningen. Vi ser videre at flere kriterier for en styrket kvalitet i høyere utdanning heller ikke har blitt gjennomført. Regjeringen har ingen storstilt satsing på verken arbeidsdeling, konsentrasjon eller infrastruktur som legger til rette for bedre faglig utvikling. Det er merkelig at dette ikke har blitt prioritert, da en kvalitetsheving i høyere utdanning vil også legge til rette for industriutvikling og næringsutvikling i samfunnet som helhet.
Det er bare å erkjenne at Norge vil ha store vansker med å konkurrere med lavkostland innenfor mange næringer. Til det har vi et for stort underskudd på menneskelig kapital. Det vi derfor må satse på er en økning i kunnskapskapitalen. Som mange økonomer vet, trenges det overskudd av noe for at bedriften skal gå i pluss. Og har man ikke det må man regne med omstillinger eller nedleggelse. Nedleggelse vil selvsagt ikke være et problem, men hvis vi ikke gjør noe, vil det være nærliggende å tro at vi må gjøre store omveltninger i samfunnet som de aller fleste, ikke bare studentene, vil merke på kroppen. Det at vi har vært skånet for finanskrisen så langt betyr ikke at vi er usårlige.
I følge en undersøkelse utført av Sentio for Norsk studentorganisasjon og Universitas ville 37 prosent av studentene stemt på regjeringspartiene hvis det var stortingsvalg i morgen. Det kan derfor være lurt å lese gjennom egne løfter én gang til, og gjøre noe for en gruppe regjeringen så langt i liten grad har brydd seg om. Dere har ett statbudsjett igjen å gjøre det på.
